Vi har startet et urtelag idag

Idag fikk jeg boken:

Ville planter til mat og glede (urter, grønnsaksplanter og andre nyttevekster i nærmiljøet)

Den var full av tips og ideer til innhøsting, bruk, oppskrifter osv :D GLEDER meg til å komme hjem fra jobb ikveld, å sette meg ned med den :D

Ved komfyren min, lett tilgjengelig :)

Mynte.

Timian, sitrontimian, oregano.

Spansk kjørvel, ulike oregano, lavendel(nedklipt), fransk estragon.

Kjørvel, Hot and spicy oregano.

Markjordbær :)

urtehagen min :)

Kongslys, lave.

Blodtopp, fransk lavendel.

Jordskokk.

Eplemynte?

Ja idag har jeg vært med å starte et urtelag her :D Det heter Fjord og strand urtelag, å vi skal ha foredrag om ulike urte temaer, ha hagebesøk, reise på turer, å lære om bruk av urter :)

Jeg gleder meg veldig!!! Akuratt nå har vi startet med å invitere medlemmer, så skal vi om en stund sette oss ned, å lage til første møte :D

Jeg har jo en 80 kvm stor urtehage selv, som trenger mye mer urter, å jeg kan bruke noen av de, mens noen kan jeg ikke med enda, så nå kan vi lære av hverandre :)

Siden jeg er inne på urte temaet nå, så kan jeg like godt ta med noen urte tips :)

Nå er jo tiden for innhøsting av urter, men akuratt når du skal gjøre det er vanskelig å si, pga det kommer ann på klimatiske forhold, og hvilke deler av planten du skal høste. hvis du skal høste blad og stilker, gjør du det på en varm og tørr formiddag, og husk å ikke høste for mange urter om gangen!

Frø høstes så snart det er modent, eller litt før hvis det har lett for å falle av, som feks karvefrø. du kan henge stilkene med frø opp-ned og legger et gammelt laken under. legg frø som er "tresket" utover på et brett/bord e.l. til ettertørking.

Noen av røttene kan også brukes, å da skjærer vi de største røttene i skiver, i passe lengder. De må tørkes ganske lenge, og snus innimellom. I fuktig vær kan vi tørke røttene i stekeovn ved svak varme, og da må ovnsdøren stå på gløtt, men vanligvis bruker vi ikke stekeovn til tørking.

Du kan fryse ned urter i egne fryseposer, evt bokser. Da hakker du bare opp urtene i små biter, fryser de i merkede, med navn og årstall, bokser/poser, å etter en liten stund (kanskje 1 time, halvannen) går du ut å rister litt på de igjen så de ikke fryser sammen til en stor klump.

Da har du gode urter som du kan bruke hele året, å du slipper å kjøpe hjem de som er på butikken, som ofte ikke klarer seg særlig lenge.

Du kan også fryse urter i vann i isbitformer, å da har du terninger med"urtebuljong", som du kan ha rett oppi grytene når du skal lage mat. frys masse av de urtene du bruker mest :)

Urtene kan også tørkes ved at du bunter de sammen, å har en strikk nederst, å henger de opp ned til tørking, det har jeg gjort endel av nå. Når de er tørket hakkes de opp, å has i tette merkede bokser. De kan også tørkes i stekeovnen

Her har jeg listet opp noen:'

Persille, kjørvel, fennikel, purre, gressløk, dill, grønnkål, selleri, løpstikkeblad, karvekål, brennesle, melde, og spinat,

Kan ta med noen grønnsaker også: passe store porsjoner av mangold, stangselleri, og brokkolistilker ca 5 cm, forvelles og fryses.

jordskokker legges i melkekartonger, og forvellingsvannet helles over.

for å få god grønnsaksbuljong trenger du rikelig med stilk og blad av:

rotpersille, purre, selleri og rødbete, og ikke glem en kvast krydderurter med bl.a løpstikke.

En kopp varm grønnsaksbuljong om kvelden smaker godt :)

BOUQUET GARNI:

Sent på høsten, henter vi frem tørkede bunter med urter og frø, ribber stenglene for blad og legger de til side. Så blander vi bladene fra ulike urter, og maler de fint på hurtigmikseren, så siles blandingen for å fjerne tynne stilker. Blandingen kan oppbevares på merkede krukker og glass.

Alle stilker og alt annet som blir til overs, puttes oppi en suppeterrin med lokk, som kan stå på kjøkkenbenken, lett tilgjengelig (jeg har min ved komfyren). Det er lettere å ta en neve med disse stilkene, enn å lage de forseggjorte krydderkvastene:Bouquet garni.

Jeg er ikke så flink med å lage til blandinger når det står litt av alle slags urter, jeg er ikke så godt vant til urtene enda at jeg klarer å sette de riktig sammen, så jeg syns det er lettere nå i begynnelsen, å få listet opp nøyaktig hva som passer sammen, så om dere er som meg på det området, kommer det noen tips her, fra en bok som jeg syns er kjempegod på urter:

ALLROUND blandingskrydder:

1.Russisk estragon og løpstikke, tørkede blad eller frø.

2.Fransk estragon, sitronmelisse og sar.

3.Persille, selleri, sar og sitronmelisse elelr sitrontimian.

4.Like deler salvie, timian, merian, basilikum, sitronmelisse og det dobbelte av sellerifrø og tørket persille.

TOMATkrydder:

1.Basilikum, bergmynte, merian, timian og sar.

2.Bergmynte, karsefrø, bjørnerot og timian

FISKEkrydder:

1.Sitronmelisse, basilikum og fennikel

2.Spansk kjørvel, løpstikke, selleri og koriander.

GRYTERETTER:

Merian, timian, oregano, estragon (fransk eller russisk) og basilikum.

TOMATkrydder:

1.basilikum, bergmynte, merian, timian og sar

2.Bergmynte, karsefrø, bjørnerot og timian

Krydder til SUPPEPOSER, SAUSER og FERDIGMAT:

Alle tyr av og til til suppeposer og ferdiglaget mat, og da setter det ekstra god smak å ha litt friske eller tørkede krydderurter som gir retten en god, og variert smak, som feks tomatkrydder til tomatretter og pizza. fiskekrydderet til fiskesuppeposer og fiskeretter. og ikke glem det lille grønne drysset til ferdiglaget mat og på potetene.

Står urtene lett tilgjengelig er det lett å få en god vane til å få en mer hjemmelaget smak på den kjøpte maten.

SENNEP:

1 ss malte eller knuste sennepsfrø, evt tørrsennep, tilsettes:

1 rå eggeplomme,

1 kokt eggeplomme,

1 ts estragoneddik og olje til passe konsistens.

Oppbevares i kjøleskapet. Denne gleder jeg meg til å teste på min mann :)

Men det kjekkeste er jo å lage sine egne krydderblandinger, men dette er tips til oppstarten, til man blir tryggere på hva som kan brukes, og hvordan, å kanskje litt om hva som passer til hva, så har man en "plattform" til å begynne på ihvertfall :)

LYKKE TIL !!!!

Har du noen gode urte tips, eller oppskrifter, så setter jeg pris på å få høre om de, alltid spennende å lære noe nytt :)

Koriander, innhøsting av frø.

Kjøpte meg en koriander, for et par dager siden, å siden den er 1 årig, så vil jeg gjerne notere hvordan jeg sanker frøene på denne, så jeg hard et til høsten, å kan så de igjen til neste år ;-)

Knip av blomstrende stengler for å få størst mulig bladproduksjon. Høst frøene sent på sommeren ved å binde papirposer over blomsterhodene og henge dem opp ned på et varmt sted.

Blad og frø kan brukes.

Skal du lage et enkelt karripulver, blander du 30 g tørket ingefær, 30 g korianderfrø, 30 g kardemommefrø, 1 ts kajennepepper, og 30 g gurkemeiepulver. Støt det til en fin blandingi en morter, og oppbevar krydderet i en lufttett krukke.

Te, laget av urter, hvordan høste inn og litt oppskrifter..

Som tidligere nevnt så er dette ikke egne erfaringer, jeg er helt nybegynner på dette feltet, så dette er ting jeg har lest meg til på nettet, funnet i bøker, eller fått fortalt av venner og bekjente. har samlet alt på denne bloggen for min egen del, for å få alt på et sted, avd et som jeg selv syns er interessant, så jeg lett kan komme tilbake til det, å finne det når jeg har bruk for det. Om det er andre som også kan ha interesse for det, så er jo det bare kjekt ;-)

Både friske og tørre plantedeler kan brukes i urtete. Bruker de 1 ts tørket urt til en kopp, må du ha minst det dobbelte av friske blader, men det finner du fort ut. Pass på at teurtene er godt tørket, ellers kan det lett bli muggsmak på dem, å da er det bare å kaste dem. muggen salvie smaker feks som såpe. Fyll teen på pene bokser. Bruk ikke kasserolle av aluminium til urtete.

Plukking:
Plantene må plukkes i tørrvær etter at morgenduggen er forsvunnet. Plukk ikke planter i eksosforurensede veikanter. friske og tørkede plantedeler kan brukes.
Tørk plantene på et tørt og skyggefullt sted med god gjennomlufting. Vi lager våre egne urteteer og oppbevarer dem på te bokser med tett lokk.

Vanligvis trekker en urtete 8-10 minutter og vanlig dosering er 1-2 ts tørkede urter eller 3-4 ts friske urter pr tekopp.

Kamillete:
Kamillete har opp igjennom tidene vært et mer eller mindre universalmiddel. Det latinske navnet fikk den på grunn av bruken i forbindelse med livmorsykdommer. annen bruk har vært mot magesmerter generelt og som svettedrivende middel. uansett medisink bruk så er teen opfriskende, og er især god som leskedrikk i sommervarmen med sitron i.
Til 1/2 liter vann kan man bruke ca 4 ts tørkede blomsterkorger. en korrekt droge skal kun inneholde blomsterkorger, ikke kronblader og stillker somd et hender at man får.
Tilsatt sitron og honning var den god mot forkjølelse, og barna liker den bedre enn salvie- og isopte.

Te av Sitronmelisse:
det er en av våre beste urteteer. Den har sitronsmak og er best trukket på friske blad, men vi bruker den tørket om vinteren. den serveres med sitron eller blad av sitronpelargonium. det sies at sitronmelisse virker beroligende og at den kan hjelpe på hukommelsen. Den er vel verd å drikke. trekkes i 10 min.

Myntete:
Alle velsmakende myntesorter kan trekkes som te. Vi synes eplemynten er den beste. De andre sortene bruker vi i blandingsteer. prøv å lag en urtete hele familien liker. Mynten må stå å trekke i 10 min.

Peppermyntete, medisinsk:
Den trekkes som vanlig urtet, men bør ikke drikkes daglig over et lengre tidsrom på grunn av mentolinnholdet, som kan skade leveren. Ifølge gamle notater het det seg at diegivende mødre ikke måtte drikke peppermynte på grunn av babyen. Gamle kunnskaper viser seg ofte, etter dagens forskning, å være riktige.

Blandingste:
lag en urtete av like deler sitronmelisse, solbærblad, lindeblomst og svarthyllblomst. Jeg tror du vil like den.

Solbærte:
trekk te på like deler solbær, bjørnebær og bringebærblad, slik mange gjorde under siste verdenskrig.

Hoste-te for barn:
Like deler fennikel eller anisfrø. Det dobbelte av sitronmelisse, og unge lindeblomster (kan sløyfes).

Forkjølelse:
En te av like deler boragoblad (fransk te), isop, salvie, mynte og markjordbærblad burde hjelpe mot forkjølelse.

Nype-te:
Nypene tørkes ved svak varme. de deles på langs og tørkes. 1 ss til to store kopper kaldt vann som kokes opp og trekker 25-30 minutter. Nyper har et høyt innhold av C-vitaminer. En liten kvast sitronmelisse eller et blad sitrongeranium gir god sitronsmak.

Humle-te:
Humlen er viltvoksende mange steder i landet. Fortsatt brukes humlete. den blir regnet som et godt sovemiddel og er verd å forsøke. 1 ts tørkede humlekopper overhelles 1 kopp vann. drikkes kort tid før man går til sengs.

Hvordan bruke urtene, innhøsting, frø, garnityr, tilbereding, og oppskrifter ;-)

Jeg aner ikke i det hele tatt noe av dette, så har samlet litt av det jeg syns var viktig for min egen del, jeg er som sagt helt ny på dette feltet, å alt jeg har skrevet om her er ting jeg har funnet på nettet, lest om i bøker, eller fått fortalt av venner og bekjente. Så har jeg samlet det viktigste til dette innlegget her, så jeg kan komme tilbake til dette når jeg trenger noe av det, når jeg nå begynner med urtehageprosjektet mitt ;D


Noen bestemt tid for innhøsting av krydderurter, som enten skal tørkes eller fryses, er vanskelig å gi. det kommer helt an på de klimatiske forhold og hvilke deler av planten som skal høstes.
Hvis du skal høste blad og stilker, tar du med deg kurver og kar en varm og tørr formiddag. Høst ikke for mange urter om gangen. bind krydderurtene sammen i små bunter med strikk, bruk av hyssing er for tidkrevende. heng krydderurtene opp med klesklyper på en snor i et luftig, skyggefullt og tørt rom.

Frø høster vi så snart det er modent eller litt før hvis det har lett for å falle av slik som karvefrø. Vi henger stilker med frø opp ned og legger et gammelt laken under. legg frø som er "tresket" utover på bord eller brett til ettertørking.
Enkelte urterøtter blir tørket og brukt som krydder. Skjær de største røttene i skiver, de mindre i passe lengder. De må tørkes ganske lenge og snus på av og til. I fuktig vær tørker vi røttene i stekeovn ved svak varme og med ovnsdøren på gløtt, men vanligvis bruker vi ikke stekeovn til tørking.
På kjøkkenbenken ligger friske krydderurter som skal fryses. vi pakker inn små porsjoner av persille, kjørvel, fennikel, purre, gressløk, dill, grønnkål, selleri og løpstikkeblad for å nevne noen. det er lett å bruke aluminiumsfolie. Småpakkene, hver sort for seg, legges i plastposer godt merket med navn og årstall. karvekål og brennesle er allerede på plass i fryseboksen, likeså melde og spinat. Passe store porsjoner av mangold, stangselleri og brokkolistilker, ca 5 cm lange forvelles og fryses.
Jordskokker legges i melkekartonger og forvellingsvannet helles over. Før i tiden, da man ikke hadde fryseboks, ble jordskokkene som skulle brukes om vinteren, lagt ned i sand for å ikke skrumpe inn. Det var tradisjon å servere jordskokksuppe i julen.
For å få en god grønnsaksbuljong trenger vi rikelig med stilk og blad av rotpersille, purre, selleri og rødbete, og glem ikke en kvast krydderurter med blant annet løpstikke. Frys buljongen i små og store melkekartonger. Under krigen fylte vi buljongen på flasker og brukte "apotekerknute" for å sikre korken under steriliseringen. En kopp varm grønnsaksbuljong om aftenen smakte godt og var en god trøst i vanskelige tider.

I urtehagen høster vi frø av:
Anis, bjørnerot, bukkehornskløver, chilipepper, dill, fennikel, karse, koriander, kvann, løpstikke, physalis, russisk estragon, salatsennep, selleri, spansk kjørvel og spisskummen m.m.

Senhøstes tar vi frem hurtigmikser og henter frem tørkede bunter med urter og frø. stenglene ribber vi for blad og legger til side. Vi blander bladene fra forskjellige urter og maler dem fint på hurtigmikser. Deretter siler vi blandingen for å fjerne tynne stilker. blandingene oppbevarer vi på krukker og glass. merk dem tydelig. Stilker og annet som blir til overs putter vi i en suppeterin med lokk. Den står på kjøkkenbenken, lett tilgjengelig. "Hulter til bulter" kan vi kalle urteblandingen i terrinen som erstatter de omstendelig forseggjorte krydderkvastene, bouquet garni. De rekker jeg aldri å lage. Det er lettere å stikke hånden ned i krukken og håpe på det beste. Den gamle hønen blir som forynget og velsmakende tilsatt en håndfull kjærlighetsurt og litt attåt, og fisken blir fast i fisken med hjertensfryd og lett blanding av litt av hvert.