Hvordan bruke urtene, innhøsting, frø, garnityr, tilbereding, og oppskrifter ;-)

Jeg aner ikke i det hele tatt noe av dette, så har samlet litt av det jeg syns var viktig for min egen del, jeg er som sagt helt ny på dette feltet, å alt jeg har skrevet om her er ting jeg har funnet på nettet, lest om i bøker, eller fått fortalt av venner og bekjente. Så har jeg samlet det viktigste til dette innlegget her, så jeg kan komme tilbake til dette når jeg trenger noe av det, når jeg nå begynner med urtehageprosjektet mitt ;D


Noen bestemt tid for innhøsting av krydderurter, som enten skal tørkes eller fryses, er vanskelig å gi. det kommer helt an på de klimatiske forhold og hvilke deler av planten som skal høstes.
Hvis du skal høste blad og stilker, tar du med deg kurver og kar en varm og tørr formiddag. Høst ikke for mange urter om gangen. bind krydderurtene sammen i små bunter med strikk, bruk av hyssing er for tidkrevende. heng krydderurtene opp med klesklyper på en snor i et luftig, skyggefullt og tørt rom.

Frø høster vi så snart det er modent eller litt før hvis det har lett for å falle av slik som karvefrø. Vi henger stilker med frø opp ned og legger et gammelt laken under. legg frø som er "tresket" utover på bord eller brett til ettertørking.
Enkelte urterøtter blir tørket og brukt som krydder. Skjær de største røttene i skiver, de mindre i passe lengder. De må tørkes ganske lenge og snus på av og til. I fuktig vær tørker vi røttene i stekeovn ved svak varme og med ovnsdøren på gløtt, men vanligvis bruker vi ikke stekeovn til tørking.
På kjøkkenbenken ligger friske krydderurter som skal fryses. vi pakker inn små porsjoner av persille, kjørvel, fennikel, purre, gressløk, dill, grønnkål, selleri og løpstikkeblad for å nevne noen. det er lett å bruke aluminiumsfolie. Småpakkene, hver sort for seg, legges i plastposer godt merket med navn og årstall. karvekål og brennesle er allerede på plass i fryseboksen, likeså melde og spinat. Passe store porsjoner av mangold, stangselleri og brokkolistilker, ca 5 cm lange forvelles og fryses.
Jordskokker legges i melkekartonger og forvellingsvannet helles over. Før i tiden, da man ikke hadde fryseboks, ble jordskokkene som skulle brukes om vinteren, lagt ned i sand for å ikke skrumpe inn. Det var tradisjon å servere jordskokksuppe i julen.
For å få en god grønnsaksbuljong trenger vi rikelig med stilk og blad av rotpersille, purre, selleri og rødbete, og glem ikke en kvast krydderurter med blant annet løpstikke. Frys buljongen i små og store melkekartonger. Under krigen fylte vi buljongen på flasker og brukte "apotekerknute" for å sikre korken under steriliseringen. En kopp varm grønnsaksbuljong om aftenen smakte godt og var en god trøst i vanskelige tider.

I urtehagen høster vi frø av:
Anis, bjørnerot, bukkehornskløver, chilipepper, dill, fennikel, karse, koriander, kvann, løpstikke, physalis, russisk estragon, salatsennep, selleri, spansk kjørvel og spisskummen m.m.

Senhøstes tar vi frem hurtigmikser og henter frem tørkede bunter med urter og frø. stenglene ribber vi for blad og legger til side. Vi blander bladene fra forskjellige urter og maler dem fint på hurtigmikser. Deretter siler vi blandingen for å fjerne tynne stilker. blandingene oppbevarer vi på krukker og glass. merk dem tydelig. Stilker og annet som blir til overs putter vi i en suppeterin med lokk. Den står på kjøkkenbenken, lett tilgjengelig. "Hulter til bulter" kan vi kalle urteblandingen i terrinen som erstatter de omstendelig forseggjorte krydderkvastene, bouquet garni. De rekker jeg aldri å lage. Det er lettere å stikke hånden ned i krukken og håpe på det beste. Den gamle hønen blir som forynget og velsmakende tilsatt en håndfull kjærlighetsurt og litt attåt, og fisken blir fast i fisken med hjertensfryd og lett blanding av litt av hvert.