Litt om jord, stell og bruksområde på urtene jeg selv har..

Her vil jeg skrive om alle urtene jeg selv har, stoffet er tatt fra bøker og internett, der jeg har kommet over noe om hver av de, så det er ikke basert på egne erfaringer, da jeg aldri har hatt urter før. Skriver dette mest for min egen del, så jeg kan gå inn her å legge til etterhvert som jeg finner mer, å for at jeg best skal kunne legge tilrette for de nye urtene, slik de vil ha det, å så kan jeg på et senere tidspunkt gå tilbake å se på bruksområde, etterhvert som jeg lærer meg til å bruke de.

Drømmen er at jeg skal klare å finne mange gode oppskrifter også, så jeg kan bruke de i maten, fryse ned, å lære meg å tørke, å ta vare på de ulike urtene utover vinteren også ;-)

Hvitløk, Allium Sativum

En flerårig urt (staude) med en knoll som er delt inn i fedd, lange mørkegrønne blad og blekgrønne blomster. Knollene må plantes om høsten i næringsrik jord, på et solrikt sted. De graves så opp den påfølgende sommeren og tørkes i solen, før de legges på lager.

Plantedeler som brukes:
knollene

Sikkerhetsopplysninger:
Å innta mer enn 2 fedd frisk hvitløk daglig kan forårsake løs mage hos enkelte mennesker.

Kulinarisk bruk:
Brukes i utsrakt grad i matlagingen i Europa, Midtøsten, India og det fjerne østen for å gi sterk smak. Benyttes i kjøttgryter og grønnsaksgryter, hvitløkbrød, hvitløksmør, sauser og supper.

Medisinks bruk:
To friske knuste fedd daglig i brød, smør eller potetmos er et effektivt middel mot forkjølelses og infuensavirus. Hvitløk kan tas i form av kommersielt fremstilte kapsler hvis man ikke liker smaken. Anbefales sterkt i vintermånedene mot influensa, hoste, brystinfeksjoner, bronkitt og generelt dårlig immunforsvar. Er også nyttig i kostholdet eller som yilskudd mot høyt blodtrykk, høyt kolesterol og som blodfortynnende middel mot lidelser i blodomløpet (hvis du har en eller flere av disse lidelsene bør du søke lege, dersom du ønsker å bruke hvitløk medisinsk.)

Gressløk, Allium schoenoprasum

Planten er en herdig staude som vokser fra knoller. De slanke, aromatiske bladene er om lag 30 cm lange og får rosa-lilla runde blomster tidlig på sommeren. Tiltrekker seg bier og blomsterfluer. Så snart den har etablert seg, kan den formeres ved deling av roten eller knollene tidlig på våren eller om høsten. Friske blader kan kuttes når som helst til kjøkkenbruk, helt til den første frosten kommer. En ideel urt i kjøkkenhagen eller i urtebedet, men trives også i potte. kan dyrkes i de fleste jordtyper, men må ha regelmessig vann og næring.

Plantedeler som brukes:
Blad.

Sikkerhetsopplysninger:
Ingen bemerkninger.

Kulinarisk bruk:
Gressløk er en fabelaktig smakstilsetning i egge og osteretter, feks omeletter. Det er også en velsmakende tilsetning i potetmos eller i smeltet smør overhelt nypoteter. Gressløk gir delikat løksmak til supper, sauser og salatdressinger og kan brukes i sjenerøse mengder i bladsalater. Smaker også godt i agurk- og tomatsalat.

Medisinks bruk:
Selv om gressløk ikke kan brukes medisinsk, har den som alle løkvekster en gunstig virkning på blodomløpet og fordøyelsen takket være svovelforbindelsene den inneholder.

Kvann, Angelica Arcangelica

Den aromatiske kvannen blir 120-140 cm høy og trives i næringsrik jord i full sol. Den har hule stengler, store blekgrønne blad og runde skjermer med gulgrønne blomster etterfulgt av flate frø. Kvann kan dyrkes fra modne frø, som bør plantes i august, eller også ved rotdeling. Det første året kan røttene graves opp om høsten og vaskes, tørkes og oppbevares i lufttette glass til bruk. Sank blad og stengler i juni. Frøhodene bør høstes på sensommeren og drysset over et kjøkkenhåndkle på et varmt sted. Når frøene løsner fra håndkleet, tørkes de helt før de oppbevares i lufttette beholdere.

Plantedeler som kan brukes:
Røtter, blad, frø og stengler.

Sikkerhetsopplysninger:
Kan forårsake hudsensitivitet mot UV-lys, så unngå for mye eksponering for sollys når middelet tas innvortes. Bør ikke brukes under graviditet (kan forårsake livmorsammentrekninger).

Kulinarisk bruk:
Unge stengler kan kandiseres i sukker. Frø og røtter brukes til likører, blant annet benediktiner.

Medisinsk bruk:
Uttrekk av tørkede og friske røtter hjelper mot hoste og katarr og senker feber. Det letter også fordøyelseskramper etter inntak av kraftig mat. Frisk eller tørket rot tilsatt i varme karbad lindrer reumatiske smerter.

Pepperrot, Armoracia Rusticana

Det er en flerårig plante 8staude) med en dyp, kjøttaktig pælerot og tykke store blad som spirer fra basis av stengelen. Den har et blomsterhode som består av mange ørsmå, hvite blomster som springer ut om sommeren. Den foretrekker fuktig jord og har kraftig vekst, slik at når den først har etablert seg, er den nesten umulig å bli kvitt. Røttene kan graves opp om høsten og brukes friske, mens bladene brukes gjennom hele sesongen.

Plantedeler som brukes:
Blad og røtter.

Sikkerhetsopplysninger:
Bør ikke brukes av personer med sensitiv eller allergiutsatt hud. Ikke spis pepperrot hvis du lider av magesår. Bør ikke brukes som middel hvis du har lav skjoldbruskkjertelfunksjon eller tar thyroksin.

Kulinarisk bruk:
pepperrotsaus med fløte eller vineddik blir tradisjonelt servert til roasbeef samt til annen kraftig mat og fet fisk for å lette fordøyelsen. De unge bladene kan tilsettes i bladsalat for å få en noe sterkere smak.

Medisinsk bruk:
Pepperrot fungerer svært stimulerende for blodomløpet og er et antiseptisk middel som kan minne om sennep. Frisk rot fra planten kan kokes til sirup som inntas mot hoste, katarr og brystinfeksjoner og som styrkedrikk. et omslag med revet pepperrot er virksomt mot reumatiske smerter, men vær oppmerksom på sikkerhetsopplysningene ovenfor.

Fransk Estragon, Artemisia Dracunculus.

En flerårig urt (staude) som blir opptil 1 meter høy. Den har forgrenede stengler og smale, spisse og aromatiske grønne blad. Den får også blekgrønne blomster, men i nordlig klima går den ikke i frø, så den må formeres ved rotdeling eller stiklinger om våren. Den foretrekker fuktig, men veldrenert jord og full sol. Stenglene bør helst sankes rett før blomstring og på en tørr dag. heng dem opp ned til tørk, og trekk deretter forsiktig bladene av grenene. Dette er også det beste tidspunktet for innhøsting hvis du vil lage aromatisk eddik.

Plantedeler som brukes:
Blomstrende stengler.

Sikkerhetsopplysninger:
På grunn av estragolinnholdet bør ikke Estragon brukes medisinks under svangerskapet og bare med måte i maten.

Kulinarisk bruk:
Estragon blir hovedsaklig brukt i matlaging- i egge-, oste- kjøtt-, og fiskeretter, pateer, bladsalater og salatdressinger, aromatisk vineddik og oljer samt i urtesmør. Det hever også smaken på rotfrukter som pastinakk og gulrot. Estragon er en klassisk urt i det franske kjøkkenet. Vanligvis er det nok med 3 eller 4 friske blad for å smaksette en rett, eller 2 1/2 ts tørket Estragon.

Medisinsk bruk:
Et standarduttrekk av friske og tørkede blad kan brukes som munnskyllevann mot tannverk, sårt tannkjøtt og munnsår.

Agurkurt, Borago Officinalis

Agurkurt er en busk som fremdeles vokser vilt i skoger og enger i visse deler av landet. Den kan bli 60-90 cm høy, har innhul og dunete stengel og blad og stjerneformede, blå blomster. Den blomstrer fra juni og utover og er svært fristende for bier. Så frøene i mars i fuktig, men veldrenert jord i full sol. Når den først er etablert, sår den seg selv fra år til år. Borago sier selv ifra når den mangler kalk. Får den røde blomster istedet for blå, vil den ha mer.

Deler av planten som brukes:
Blomster, blad, vegetabilsk olje fra frøene.

Sikkerhetsopplysninger:
Ingen bemerkninger.

Kulinarisk bruk:
Unge blad smaker omtrent som agurk og er godt i salater og som tilsetning i sommerlige drinker og punsj. Kandiserte blomster er flotte som kakepynt, og frikse blomster setter uvanlig farge på salater.

Medisinsk bruk:
Standarduttrekk av friske blad og blomster bidrar til å senke feber så vel som å lette fordøyelsen. Et sterkt uttrekk av friske blomster og blad kan brukes som en betennelseshemmende hudvask, munsskyllevann eller gurglevann. tinktur av agurkurt hjelper mot kronisk stress. vegetabilsk olje kan kjøpes i kapselform og tas innvortes mot tørr hud. Agurkurten gjenopprette hormonbalansen og bedrer ubehag i overgangsalderen.

Kornblomst, Centaurea Cyanus

Den vakre blå, stjerneformede blomsten er svært iøynefallende i et blandet blomsterbed. Planten er ettårig og blir opptil 80 cm høy med fliket bladverk og grove stengler. Blomstene vokser på lange stilker for at de heve seg over kornåkeren, og har tusenfrydformede blomsterhoder med slående blå kronblad rundt et lilla øye. De kan lett dyrkes fra frø direkte i hagen sent på våren etter den siste frosten, og de klarer seg også fint i krukker. Såd em i veldrenert jord og full sol. blomstene kan brukes både friske og tørkede.

Deler av planten som brukes:
Blomster.

Sikkerhetsopplysninger:
Ingen bemerkninger.

Kulinarisk bruk:
Ingen.

Medisinsk bruk:
Et sterkt uttrekk av blomstene kan brukes som øebad og øyevask mot såre og trette øyne, og som munnvann mot munnsår. Like deler peppermynte, kamille og kornblomst blir et glimrende standarduttrekk mot fordøyelsesproblemer og forstoppelse. i urteblandinger i badekaret kan blomstene rense og lindre huden.

Markjordbær, Fragaria Vesca

Bare ville markjordbær brukes medisinsk. Den vanlige dyrkede varianten Fragaria Ananassa er en hybrid av amerikansk opprinnelse med stor frukt, men bladene har ingen medisinsk verdi. Fragaria Vesca er en flerårig urt med et kort rhizom, rosetter med tre småblad og lange utløpere ved bakkeplan. Den sprer seg ved stenglene til morplanten, slår rot og blir til nye planter. Blomstene skyter rett fra bakken på lange stilker og sveller opp og blir til den røde frukten. Markjordbær er svært små og syrligsøte i smaken. Planten krever næringsrik, veldrenert jord i sol eller halvskygge. Bladene plukkes og tørkes midtsommers og brukes til medisinske formål.

Plantedeler som brukes:
Blad og frukt.

Sikkerhetsopplysninger:
Ingen bemerkninger.

Kulinarisk bruk:
Frukten er rik på vitamin C og kan spises som dessert eller kokes til syltetøy.

Medisinsk bruk:
Et standarduttrekk av friske eller tørkede blad hjelper mot gikt og cystitt så vel som fordøyelsesproblemer og dårlig ånde. det lindrer og beroliger også nervene. Avkjølt uttrekk av bladene kan brukes som en astrinerende og hudstyrkende lotion, og frukten kan tilsettes i ansiktsmasker eller enkle hudrensemidler for å lukke porer og gi klar hud. Et omslag med most frukt kjøler raskt ned brannsår og solbrenthet.


Isop, Hyssopus Officinalis

En buskaktig flerårig plante, delvis eviggrønn, da den kan miste bladene i kraftig frost. Den blir opptil 1 meter høy, har vedet stengel ved basis, små mørkegrønne blad og aks med dypt purpurblå blomster fra juni til august. Den er svært tiltrekkende for bier og sommerfugler. isop hører hjemme i Middelhavsområdet og trives i steinete, tørr jord og må ha et svært solrikt voksested. formeres med frø om våren eller ved stiklinger tatt fra en morplante om sommeren. Skjæres hardt ned tidlig på våren for å motvirke at busken blir høy og strantete.

Plantedeler som brukes:
blomstertopper, friske og tørket.

Sikkerhetsopplysninger:
Isop er ikke anbefalt for epileptikere, og den skal ikke brukes under graviditet.

Kulinarisk bruk:
Ingen.

Medisinks bruk:
Som sirup eller standarduttrekk er isop velgjørende mot hoste, forkjølelse, influensa og brystinfeksjoner - det fremmer svetting og utstøting av flegma. uttrekket kan om ønskelig søtes med honning. Fungerer også fint sammen med borremynte, som også har slimløsende egenskaper. Friske blomstertopper brukes i bad og er et gammelt middel mot reumatisme. Avkjøt uttrekk kan brukes til å skylle såre øyne med og lindrer insektbitt. fås også kjøpt som tinktur.



Lavendel, lavandula Angustifolia

Lavendel er en aromatisk busk som blir opptil 1 meter høy, har kompakt, vedet stengel ved basis og grågrønne blad. Blomstene er lilla og kommer på høye aks midtsommers. planten må skjæres hardt ned på sensommeren eller tidlig på våren for å beholde fasongen. Bør helst formeres med stiklinger sent på våren. blomstene bør høstes rundt slutten av juli. Trives i full sol og lett, sandholdig jord.

Plantedeler som brukes:
Bomstertopper.

Sikkerhetsopplysninger:
Bør brukes under legetislyn under svangerskap.

Kulinarisk bruk:
Lavendelblomster kan brukes som kakepynt eller i scones og rundstykker for å få uvanlig smak.

Medisinsk bruk:
Et standarduttrekk av blomster og stilker hjelper mot hodepine, migrene, PMS, stress, angst og søvnløshet. Utvortes kan uttrekket brukes som en lindrende hudvask. Uttrekk av lavendelbalsam er svært velgjørende mot muskelverk, og tilsettes det rosmarin, bedrer det blodomløpet. Den eteriske oljen er mye brukt i aromaterapimassasje mot muskelsmerter og stress.



Løpstikke, Levisticum Officinale

Sitronmelisse, Melissa Officinalis

Peppermynte, mentha x piperita

Merian, Origanum majorana

Oregano (Bergmynte), Origanum Vulgare

Persille, Petroselinum Crispum

Engsyre, Rumex Acetosa

Salvie, Salvia Officinalis

Muskatsalvie, Salvia Sclarea

Svarthyll, Sambucus Nigra

Valurt, Symphytum Officinale

Matrem, Tanacetum Parthenium

Timian, Thynus Vulgaris

Rødkløver, Trifolium Pratense

Blomkarse, Tropaeolum Majus

Stornesle, Urtica Dioica

Legevendelrot, Valeriana Officinalis


Tørking av urter
Urter tørker en enkelt i ovnen.
Spre urtene på en bakerist og sett bakeristen i ovnen, sett temperaturen på 30-40 °C. La urtene tørke mellom 30-60 minutter med ovnsdøren litt på gløtt.
Når urtene er knusktørre, sorterer en ut visne og gule urter, og findeler resten, som straks helles på glass. Oppbevares urtene i tette glass, vil de beholde aroma og smak i mange måneder (5 - 8).


Jord er ikke bare jord
Vinrute, rosmarin, merian, salvie og timian vil helst ha kalkrik jord mens kvann, løpstikke, mynte og monarda heller ligger litt på den sure siden og vil ha litt mer fuktighet og humus.
Vi bør huske på at når det gjelder næring så er det ofte slik med disse vekstene at har de det for godt blir de store og fine, men mister noe av smaken sin! Urtene liker stort sett vanlig hagejord, gjerne med husdyrgjødsel og kompost.
Av urter er det både ettårige og stauder og vi tar hensyn til dette når vi planlegger.
Høyden varierer fra et par meter til krypende og når det gjelder blomstringen varierer den både i farge og tid så dersom alt skal være perfekt så er det viktig med tegningen på forhånd. Men det vil vel alltid være noe vi vil forandre, så en kan vel starte opp og prøve seg fram litt.
Noen av de ettårige kan med fordel få en forkultur i vinduskarmen, de fleste kommer fra varmere strøk og trenger en litt lenger sommer enn den vi har i Norge. Det vil gi oss en lengre høsting. Eller kjøp ferdige planter i hagesenteret. Ikke sats på de som du finner i grønnsaksdisken

Basilikum - forkultur inne. Bør stå lunt og varmt.
Oregano - bergmynte på norsk. Finnes som viltvoksene.
Estragon - Formeres ved deling. Hardfør staude. Kan godt fryses.
Sitronmelisse - Hjertensfryd. Best til dessert.
Isop - Brukes til fet fisk, sild, sjøfugl. Mot transmak. Litt bitter.
Fennikel - Rothals og rot har anissmak. Til fiskesuppe og skalldyr.
Vinrute - Tar lukt fra hvitløk. Blad på pålegg og i salater.
Løpstikke- Til alt. Gir kjøttsmak til vegetarmat.
Rosmarin - Kjøtt, fisk, sterk smak. Blandes i smør og pensles på.
Salvie - Alt kjøtt, bladene og toppskudd, tørket eller friskt.
Timian - Blad og friske skudd. Kommer igjen.
Spansk kjørvel - Anissmak Frøet skal ikke spises.
Blomkarse - Unge blad i salat. Også knopper. Frø som kapers.
Brønnkarse - Krever mye fuktighet. Smaker som mild pepperrot.
Dill - Så tidlig, med 5 ukers mellomrom.


Urter vil generelt ha lett og godt jord. Tett leirjord blander vi med torv eller ferdig kompostjord og sand, sandjorden blandes med torv og kompost o.s.v. til vi får et slikt voksemedium som vi, og plantene, ønsker.
Har vi stiv leirjord så kan vi også legge på et fem cm. tykt lag bark som blandes ned i jorden slik at vi får økt porevolumet og evnen til å holde på vann. Husk at bark krever ekstra nitrogen!
Får vi tak i godt brent husdyrgjødsel så bruker vi ca. 50 kg på det samme arealet dette gir oss både jordforbedring, gjødsling og et rikt bakterieliv i jorden. Vi bør huske på at jorden bør være porøs. Tråkk ikke i ferdig bed!

Er vassarven spinkel og stusselig, ja da er jorden for mager, å det må gjødsles. Der det er syre og stemorsblomster, der trenger jorda kalk. Plommetreet har båret lite frukt de siste årene, kanskje det hjelper om også det får litt kalk.

Den urgamle metoden med å la kvist og kvast få ligge og nedbrytes dypt nede i bedet, får artisjokk og kardon til å tro at de befinner seg i Syd Europa og ikke i det kalde nord. Et slikt bed holder på varmen i 2-3 år.

Hønsegjødsel, tørket, og passe blandet med torv, er kjempegod gjødsel!!! Ingen kunstig gjødsel har klart å gi oss en sommerkål på over 6 kg, men det klarte den.

Timian og lavendel trives best i sandblandet jord. Gulrot, pastinakk og persillerøtter i svart jord med gjødsel. Røttene blir velsmakende og holdbare og rette i den jorden.

Der roser skal plantes, legg leire i bunnen av plantehullet. Helst hestegjødsel til rosene.

Aske fra ovnene ble aldri brukt før året etter, man var redd plantene kunne bli "oppbrent" av sporelementer i asken.

Det store naturlige steinbedet, som ble så vakkert. I skortene legg grovknuste takstein, dernest torv som skulle holde på fuktigheten og øverst et godt lag med næringsrik kompost og sandblandet jord om nødvendig. Selv gamle furunåler ble samlet og brukt. For å få meitemak nok i bedene, ble det lagt ut små råtne planker hvor meitemarken kunne trives.

Om høsten: del hvitløken, og sett feddene i en vanlig blomsterpotte, feddene spirer fort, og bladene smaker hvitløk.
det er ikke alle urter som trives inne om vinteren i en varn og tørr stue, rosmarin er en av dem. Navnet rosmarin -havdugg_ sier oss at den krever fuktig luft. den får sitt stell med daglig vann og en dusj titt og ofte.

barnas hage: Så i ruter som de har streket opp med pinner. i disse bedene er det en herlig blanding av reddiker, overjordisk kålrot som er god og dessuten morsom å se på, borago og ringblomster. Små røde, hvite og gule jordbær som har bær til langt på høsten, og engelsk mynte fordi den smaker tyggegummi.